Det eviga leendet

En kaffekopp en tidlig sommermorgen i naustet er en av flere gode stunder her ute. Alene eller sammen med sin kjære. Idag har Marit reist tidlig inn til Stavanger for å besøke sin mor - så jeg er alene og tankene kan løpe fritt. De unge sover fortsatt. 

Jeg sitter og observerer måken der ute på holmen - det ser ut til at den har sitt tilhold her. Er det måkemoren som jeg observerte ifjor på samme sted? Hun fostret opp sitt avkom alene. Maken hadde omkommet antok jeg.

Nå sitter jeg her og tenker på min mor. På de drømmene og målene hun ikke fikk realisert. Hun var hjemmeværende husmor.

I sommer har det gått en serie med kronikker i Morgenbladet hvor ulike personer har skrevet om «å slå opp med sine foredre». De skriver om hvordan foreldre kan påvirke sine barn og ubevist påføre de sår og arr for livet på grunn av sine erfaringer og med det lyter.

12. juli skrev Sissel Gran kronikken «forholdet til mor kommer i veien for meg hele tiden». En fin, nedpå og perspektivgivende kronikk.

Hun skriver om hvordan voksne blir som barn igjen når sønnen med sin kone og barn flytter inn på foreldrenes hytte noen sommerdager.

Jeg tenker på min egen oppvekst og mine erfaringer og trang til opprørskhet og frihet.

 Jeg tenker på min oppvekst og mine erfaringer og trang til opprørskhet og frihet.