"Du er ikke bare helt på jorde, men på feil jorde", fikk en bekjent tilbakemelding om når hun var oppe til en muntlig eksamen på universitetet. Denne uka fikk jeg tilsendt denne boka. Etter å ha lest omlag 40 sider, så er mine ytringer om "Bærekraft i menneskets tidsalder" ikke helt "på jorde". Min ytringer ligger her:
Macros in March er oppatert med nye bildeserier inklusive en presentasjon av selja og et dikt av Jakob Sande,
Planen om å oppdatere "Macros in March" og skrive noen ord om "Bærekraft i menneskets tidsalder" denne uka utsettes til neste uke. Ha en god helg så lenge.
Søndag satt jeg nede i min «man-cave» da jordskjelvet traff sentrale Østlandet. Underetasjen er et rom uten vinduer, omsluttet av betong i gulv, vegger og tak. Likevel var det som om betongen ikke beskyttet, men forsterket alt: først et dypt drønn, så en rumling som nærmest presset seg inn i kroppen. Et øyeblikk føltes det som om jeg befant meg ...
Her om dagen fant jeg en flik av meg selv – en yngre Bjørn. Jeg satt ved vårt digitale piano og spilte slik jeg ofte gjorde før. I noen minutter kjentes det som jeg var tilbake i ungdomstiden; som om jeg var nær «mitt beste», ikke som prestasjon, men som en bestemt tilstand av nærvær. Jeg trykket på «record» og...
Du har kanskje sett de gulgrønne hasselraklene? De er svært synlige tidlig på våren. Når sola og varmen kommer, henger de der store og svulmende av pollen. I motsetning til de bitte små, men fantastisk vakre mørkerøde hunnblomstene, som bare er noen millimeterstore nakne grifler. (Nibio)
Da er "Macros in March" oppdatert og en liten tekst fra påskefjellet finner du her:
Jeg har den siste tiden stilt meg selv et spørsmål som både er banalt og ubehagelig:
Er jeg i ferd med å miste meg selv – eller har jeg bare outsourcet meg til noen veldig høflige maskiner i California?
Bloggen er en oppdatering av blogg 21.03.
.I prosjektet "Macros in March" er jeg på jakt etter de første vårtegn. Med et Makro-objektiv kan jeg kanskje finne tegn som knapt kan sees med det blotte øye.
