Det kan være Henrik Lehmoinen hilser på liljekonvallene og de andre blomstene på sin vei fra Juhola ved Mattila, til Løvhaugen i bakkene opp til Abbortjänsberg. Henrik er på vei til Løvhaugen for å søke arbeid.
Web-Siden «Macros in march reconstructed» lagde jeg for flere uker siden og har til nå stått tom. Planen var å presentere noen av de bilder som jeg synes hadde en «fotografisk preg» fra prosjektet «Macros in March».- «Reconstructed» var ment som sortering av bilder – skrevet på engelsk som navnet på prosjektet.
Jeg smaker på ordene «jeg googler fortsatt» - det er som jeg sier «jeg røyker fortsatt»; jeg er blant de standhaftige og er fullstendig avhengig av nikotinen. Jeg har anskaffet både søkemotoren Ecosia og nettleseren Vivaldi, men enda ikke klart å skille meg fra google. Jeg må skjerpe meg.
Jeg sitter på spinning-sykkelen og avslutter treningsøkten. Jeg ser ned på landskapet under oss. Det som fanger blikket er skyggene fra en husklynge skapt av morgensolen. Jeg ser også mennesker på vei til jobb gående eller syklende; folk som er ute på en morgentrim. Men det er de skarpe skyggene fra morgensolen som fanger min interesse. Jeg ser...
"Du er ikke bare helt på jorde, men på feil jorde", fikk en bekjent tilbakemelding om når hun var oppe til en muntlig eksamen på universitetet. Denne uka fikk jeg tilsendt denne boka. Etter å ha lest omlag 40 sider, så er mine ytringer om "Bærekraft i menneskets tidsalder" ikke helt "på jorde". Min ytringer ligger her:
Macros in March er oppatert med nye bildeserier inklusive en presentasjon av selja og et dikt av Jakob Sande,
Planen om å oppdatere "Macros in March" og skrive noen ord om "Bærekraft i menneskets tidsalder" denne uka utsettes til neste uke. Ha en god helg så lenge.
Søndag satt jeg nede i min «man-cave» da jordskjelvet traff sentrale Østlandet. Underetasjen er et rom uten vinduer, omsluttet av betong i gulv, vegger og tak. Likevel var det som om betongen ikke beskyttet, men forsterket alt: først et dypt drønn, så en rumling som nærmest presset seg inn i kroppen. Et øyeblikk føltes det som om jeg befant meg ...
Her om dagen fant jeg en flik av meg selv – en yngre Bjørn. Jeg satt ved vårt digitale piano og spilte slik jeg ofte gjorde før. I noen minutter kjentes det som jeg var tilbake i ungdomstiden; som om jeg var nær «mitt beste», ikke som prestasjon, men som en bestemt tilstand av nærvær. Jeg trykket på «record» og...
Du har kanskje sett de gulgrønne hasselraklene? De er svært synlige tidlig på våren. Når sola og varmen kommer, henger de der store og svulmende av pollen. I motsetning til de bitte små, men fantastisk vakre mørkerøde hunnblomstene, som bare er noen millimeterstore nakne grifler. (Nibio)
