Jeg takker de høyere makter


Når jeg er ute og fotograferer i naturen - og noen ganger uten fotoapparatet, hender det at jeg opplever magiske øyeblikk ; en spesiell utsikt eller et motiv; et spesielt lys som kanskje bare varer noen sekunder eller få minutter.  Dette kaller jeg magiske øyeblikk og jeg blir høytidsstemt. Da takker jeg de høyere makter.

En slik magisk opplevelse var den gangen jeg var på vei hjemover til hytta, etter å ha forsøkt å fange ternene i deres stupdykk etter fisk på grunna i en liten bukt, med kameraet. Plutselig får jeg se noe blått på stien foran meg- en sommerfugl! Jeg fikk kastet meg ned på kne, skrudd om på innstillingene i rekordfart og fikk fanget dette motivet i kveldslyset. 3 bilder fikk jeg tatt før den fløy videre inn i skumringen. Dette var det første skikkelig bildet jeg tok av en sommerfugl.

Slik beskrev jeg disse opplevelsene i juleheftet sist år.

For skjønt - magiske øyeblikk, etter opplevelsen med gittervinduet i Essaouira har jeg utvidet begrepet til "magiske møter" (se første fotografi  i  "min lille høstutstilling"). 

Om det er ute i naturen  eller ellers, noen ganger forblir den sterke opplevelsen eller følelsen varende ved,


Mystikk  og Metafysikk

Det er for meg ofte lett å falle inn i metafysikken og mystikkens færer når jeg beveger meg inne i naturens tilforlatelige  og raske endringer.

"Finnes det noe mer enn den virkelighet vi sanser, er det «noe bortenfor» i en slags annen dimensjon? Setningen er hentet fra   

https://filosofi.no/metafysikk/

For meg blir oppfølgingsspørsmålet "hva er å  sanse?" Vi vet at hjernen på "millisekunder" kan sette sammen erfaringer og kunnskap og danne  "personlige bilder" som vi assosierer  med eller projiserer inn i objektet vi fotograferer og skape forskjellige stemninger avhengig av sted og tid. (ref fotografiet "møtet" ).


"Jeg fotograferer virkeligheten" svarte en jeg kjenner når vi ble spurt om hva vi fotograferer. Joda det er også viktig - men det er så mye mer.

Videre - mennesket har i tusener av år vært opptatt av mytiske og metafysiske spørsmål - filosoferinger og tro. Mange har søkt mot de etablerte, institusjonelle religionene, andre har med seg sine metafysiske forestillinger og tro i ulike kulturelle skikker og seremonier. Atter andre har i sin livsfilosofi valgt ikke ha å et forhold til slike spørsmål.


Sentrale spørsmål innenfor tro og metafysiske foreststillinger er knyttet til det gode og onde og ikke minst håp om en god framtid.  Håpet  om en god framtid står nok sterkt hos mange i dag. Jeg tenker at en metafysisk forståelse med fokus på håpet,  kan bidra til at ens krefter settes inn for å jobbe for en bedre verden. Alt fra vår private sfære med våre nærmeste, til å gi  gaver og støtte til de som på ulike måter jobber med å hjelpe andre mennesker og jobber for en bedre verden. 

Albert Schweitzer skal ha sagt en gang: "I håp om å nå månen klarer ikke menn å se blomstene som blomstrer ved føttene deres."
Albert Schweitzer skal ha sagt en gang: "I håp om å nå månen klarer ikke menn å se blomstene som blomstrer ved føttene deres."

«Når jeg skaper så skapes jeg»! 

Dette er mitt mantra. Utsagnet stammer fra Thomas Aquinas . Thomas Aquinas var en katolsk filosof og teolog på 1200-tallet.  Den katolske kirke anser ham som sin største teolog.

Thomas Aquinas skapte en syntese av Aristoteles' filosofi, tradisjonell teologi og kristen dogmatikk -et imponerende arbeide!

Jeg kjenner meg igjen i funderingene hans (ikke den intellektuelle kapasiteten!) når jeg er ute i naturen og har tid til å filosofere over naturopplevelsene jeg får oppleve. Det er noe utenfor en selv -noe større! Det er mange likehetstrekk mellom menneskene, dyrene og plantene. Forstår jeg Aquinas rett, kaller han dette «sjelens essens». Mennesker, dyr og planter har egenskaper som å innta næring, reprodusere seg, oppfatte hva som skjer - reagere og bevege seg ut fra dette.

Det handler om respekt og ydmykhet for naturen. Det handler om religiøsitet.

Arne Næss skriver i sin bok «Livsfilosofi»:

..»det er riktig at jeg av og til blir klassifisert som religiøs fordi jeg tror på at levende vesener har en egenverdi, og på at det finnes grunnleggende intuisjoner om hva som er urett."

«Gud skaper hele tiden verden ved å være det skapende i naturen. De levende vesene er med på å skape. En slik oppfatning av «Gud» som enhetlig skaperkraft er jeg tilbøyelig til å akseptere.»

Det er noen av mine magiske møter  jeg ønsker å dele med dere i dette lille julehefte.