Drømmen i Jardin de la Koutoubia

Utdrag fra en "reiseskildering i nåtid og fortid"

Jeg sitter på en benk i Jardin de la Kouttouba. 

Det er den siste dagen i januar 2025 og vi nyter varmen fra ettermiddagssolen; det er en kjølig januardag i Marrakech.

I armkroken har jeg min "kjære fru";  vi har trukket oss tilbake fra den travle og fargerike Place Jemaâ el Fna med sine "slangetemmere" og pågående selgere som fallbyr sine enkle varer, de travle, trange handlegatene og hestedrosjene i  Avenue Jemaâ el Fna. Vi har krysset Avenue Mohammed V med all trafikken med biler og motoriserte to-hjulinger og har funnet fram til hagen  Jardin de la Kouttouba.

Det er den siste dagen vår i Marokko. Vi har hatt mange hyggelige møter, møtt gode blikk og spist god mat. Vi har vært på de lokale soukene både her i Marraketch og i Essaouira og små steder hvor vi var de eneste turistene. Steder hvor de utfører sitt håndverk; garving av skinn, slakting av høner, veving, keramikkarbeider, treskjæring og møbelsnekring. Nå og da har vi møtt på esler med sine kjerrer i de trange gatene i medinaen.

Rundt fontenen leker barna. Mødrene  følger de minste barna til fontenen slik at de kan kjenne på de friske vannet.  De større barna klarer seg på egenhånd og mødrene sitter på benkene rundt. Det er skolefri disse dagene. I bakgrunnen rager minareten til Koutoubia Moskèen hvor mennene har gått til bønn. Vi blir tilbudt kaffe fra en mann som bærer med seg sin  store kaffekanne med glødende kull under. Andre selger nøtter av ulikt slag. Det er fredelig og det er harmonisk. 

Jeg må ha duppet av noen minutter.  

På vei inn i drømmefrekvensen sveiper  de to bildene  på første side i mitt mors fotoalbum forbi. Det første er av  en større barneflokk hvor hun er blant de eldre barna; det andre av Holtet gård i Åsnes.

Mor og mormor kommer til Holtet gård en varm sommerdag i 1923. De har fått sitte på planet til lastebilen som har levert varer til Alhgrens butikk i Possåsen og nå skulle returnere til  Flisa og togstasjonen med pakkhusene der. 

Mormor har gjort avtale med Theodor Holtet om å jobbe som  husholderske på gården  nå når mor skal begynne på skolen.  Haldis og min mor Inger  installerer seg på det store kvistværelset i 3. etasje hvor det store, pipeløpet  fra kjøkkenet i huset vil gi varme på kaldere dager. Nå står vinduet mot vest på vidt gap og bringer inn  en harmonisk duft fra både eng og skog. Etter å ha installert seg med de få tingene de har med, går de ned på kjøkkenet og får seg litt mat. 

Deretter tar de seg en runde på gården - Theodor viser de rundt. Han viser stolt fram den den flotte hagen med bærbusker, prydplanter  og epletrær.  De ser grønnsakshagen hvor de dyrker det som trengs til egen husholdning. Nedenfor står linet med sine visne blomster og er i ferd med å bli innhøstingsklart, forteller Theodor. Lenger borte mot sørvest er jordene  med korn og poteter  -begge i god vekst. Ned mot elva Flisa kan de se havnehagen hvor 5 hester beiter fredelig. 

 Dagen etter er  Haldis i gang med sine gjøremål. Det er fortsatt noen dager  til Inger skal ha sin første skoledag på skolen i "Kila". Hun går rundt og gjør seg kjent med livet på gården. Fjøset  hvor storfeet holder til. Grisebingene og og hønsehuset - bufeen er ute denne fine augustdagen. 

Hun går ned til hestene; det er en rolig tid for de nå når tømmerkjøringen fra skogen ned til Flisa hvor tømmeret fløtes videre ned til Glomma, er ferdig. Inger klapper hestene og tenker på Hulda - sin 3 år eldre venninne i Possåsen inne på finnskogen.  

Hun går opp igjen til gårdstunet. Her møter hun noen barn hun etter hvert skal bli kjent med.  Det er en travel tid på tunet. Her er en liten krambod og tre hestetransporter og  en bil står på det romslige tunet står utenfor. Andre har kommet til fots. Hun klapper den blakke hesten. Hun får vite den skal med et lass inn til Bograngen i Sverige. Gården ligger nemlig ved veien som som går østover til Sverige. 

Inger er egentlig svensk. Hun ble født i besteforeldrenes hus på Trångsrud på svensk side av Possåsen og nøddøpt i Södra Finnskoga kyrka i Bograngen.

Hun ser noen  "reisende" komme med sine enkle kjerrer inn på tunet. De har med seg noen kjeler og hun vet fra Possåsen at de kan gjøre flikking av sko og reparasjoner av ulikt slag. 

Det er en helt ny verden som åpenbarer seg for mor.

En dag inviterer Theodor Inger med  på tur i karjolen sin. Han har et  ærende ut i bygda.  Theodor smiler varmt til den  pene jentungen fra dypet av finnskogen som sitter ved siden av han; det  er som det skulle være hans eget barn. Inger smiler sjenert tilbake.

Jeg våkner - foran meg står en jente på mors alder og smiler forlegent.  Hun har lekt med en fotball foran oss på plassen. Nå har ballen hennes trillet under benken vi sitter på.

Note 1 Drømmen med beskrivelser av aktiviteter på Holtet gård er basert på nedtegnelser jeg har lest i Åsnesboka 1. bind.

Note 2 Historien vil inngå i mitt slektsprosjekt "For å vite hvem du er så må du kjenne din historie."