Del II Hva snakker de om
Avsnitt 1 Avskjed
Fredagen før pinse har vi besøk av mine fettere og kusiner på Fjeldheim. Vi snakker mye om min fars skjebne og jeg går tilbake til Vigelandsparken - min nysgjerrighet er vekket på nytt.
Far har sluttet å filme - de står ved starten av broen hvor bronseskulpturene utrykker lek, livslyst, energi og vitalisme.
I 1911 ble du født og i løpet av de kommende 7 år var det 2 fødsler og 3 dødsfall i din nærmeste familie. Dine yngre søsken døde før du var 6. Din onkel døde da du var 3 år. Alle hadde Sararud som hjemsted. Det må ha vært sterkt for din unge mor og spesielt din far som også mistet sin storebror bare 45 år gammel.
Selv var du et annet sted da dine søsken og onkel døde.
De stopper ved Sinnataggen. "Alle" ser han som i sin redsel, sinne og fortvilelse påkaller oppmerksomhet
Var det slik det var når du oppdager at din mor og far har dratt og du blir igjen –
Nesten rett overfor Sinnataggen på den andre siden av broen står en annen gutt
kanskje du er en slik en som står stille og forundret igjen når mor og far har sagt farvel og reiser av gårde?
(Gutten ble et par sekunder menneskelig og det kom et lite sting av omsorg og sorg da jeg gikk bort til denne lille gutten og tørket av litt spindelvev fra kinnet; - jeg måtte skru av følelsene noen sekunder)
Avsnitt 2 Fontenen
Fra broen kommer vi til Fontenen.
Mens broen utrykker lek, livslyst, energi og vitalisme har fontenen blitt tolket som et uttrykk for menneskets strev med livets byrder.
Hvilke byrder du har med deg, snakker vi om.
Tittelen på denne siden er hentet fra et annet prosjektet fra Vigelandsanlegget som jeg presenterte februar 2024. Her er det fotografier fra broen med dans, livsglede og livskraft og ble avsluttet med fotografier av granittskulpturene ved monolitten med titler som "sjalusi", "uforsonlighet" samt "ulykken" tenkt som tap av et liv.
Alt dette og mer til kan du ha fått med deg i din "ryggsekk" allerede som barn. Kanskje ble du sendt bort i sorgen etter din vitale og morsomme onkel.
Du rakk så vidt å bli kjent med ham før han forsvant - jeg husker at du var svært opptatt av onkel August; den første ordføreren fra Arbeiderpartiet i Åsnes og 1.stortingsrepresentant for Hedemarkens Amt for Arbeiderpartiet.
Hvorfor du ble sendt bort det året din bror ble 1 år har vi ikke svaret på og hva gjorde det med deg?
Det vi vet er at de første årene er essensielle i et barns utvikling; psykologene kaller det "Basic Trust" og essensen er:
Basic trust er en følelse av trygghet og tillit som utvikles i tidlig barndom, og som er avgjørende for en sunn og positiv utvikling senere i livet.
I et tre ved fontenen finner jeg denne litt større gutten som sitter og undrer seg over livet så langt. Kanskje tenker han tilbake på livet i Ranum?
Avsnitt 3 Drømmen
Farfar Ole tenker på sin sønn Arne hver eneste dag. I natt drømte han at de gikk skigardvegen fra Sararud bort til sin søster Helga, han bærer Arne på skuldrene. Underveis setter han Arne ned for at han skal hvile skuldrene og Arne skal få gå litt. Arne ser de vakre skogstorkenebb-blomstene og han går nærmere for å se; da forsvinner han inn i denne i denne vakre blomsterskogen.
Arne er i en ny verden; Lyset skifter mellom sol og skygge. Han studere blomsterbladene, støvbærerne og knoppene, kronbladene - han snakker med innsektene.
Han studerer flua som har bommet på målet men karrer seg opp og «gosser seg i matfatet».( det var litt vind denne dagen)
Da Ole våkner kjenner han på en uro - ja litt angst; han har hørt at det er sett en binne med 2 unger i Ranum. Han forestiller seg at Arne sammen med Thorleiv på 7 går stien innover i skogen mot Ranumsberget på finnskogen. De synes det er spennende å kunne utforske verden på egenhånd. Foran seg på stien ser de en enslig smørblomst. De løper om kapp for å se hvem av de som kommer først, da faller Arne og slår seg både på kneet og i hodet. Han blir lei seg; en ting er at det er vondt, men det var også sårt at han tapte kappløpet. Han gråter. Thorleiv plukker blomsten og gir den til Arne. Arne tar den imot.
Ole minnes han gjorde det samme da han var liten. Han hadde startet på skigardsvegen mellom Ingelsrud og Sararud da han så en sti gå opp mot Liberget.
Der står det en bukett med Skogstorkenebb og en svarttrost er foran han på stia - han følger etter. Det er så fint å stille i skogen; hjemme er det så mye som skjer. Snart kan han skimte Sararud der nede. Mens han går slik i egne tanker, snubler han skikkelig i stein og slår hull på kneet; det er vondt. Han setter seg ned og gråter - han føler seg så alene. Så hører han at Arne – «far hass», roper i skogen. Han har lett etter Ole lenge og han har blitt redd; ja så redd at han ble sint på Ole. Ja han husker det ennå.
På vei til Sømoen enser Ole knapt den fine sommerdagen rundt seg; blomstene langs veien, sommerfuglene og årets kull av småfuglene som virrer omkring langs veien. (- de var mange flere da en nå). Han tenker ikke bare på Arne, men også på sin bror August som gikk så brått bort sist jul.
Avsnitt 4 Sykkelturen
tekst kommer
Avsnitt 5 Livet i Ranum
tekst kommer