Macros in March
19. mai
Jeg tok en rask runde til mine "frender" idag også. Det begynner å bli vanskelig å finne de igjen, Busker og trær vokser raskt, og dette sammen med tyngdekraften gir meg andre utsnitt.
Solbær (Ribes nigrum)
Solbær er en flerårig busk i ripsslekta,
Solbær er blant de supreste vitaminbombene du kan få i deg. Ja, bærene er faktisk sunnere og søtere enn noen gang! står det i artikkelen til NRK
https://www.nrk.no/nyttig/derfor-bor-du-spise-solbaer-1.6198531
Det har gjort at vi har anskaffet en ny solbærbusk. De gamle buskene vil fortsatt gi bær til konas nydelige solbærsyltetøy basert på svigermors gamle oppskrift.
Se også :
https://nibio.no/nyheter/2026/solbaer-sma-baer-med-stort-innhold
Fra runden 12. mai;
07.05. Selja og søkeren
SELJA OG SØKAREN
Den alltid søkande
vart still då han kom forbi berget.
Med eitt syntest han det var
fint å vera til
og vera ein vandrar
som tyrster.
Dagen var skum og sid.
Lågskya april.
Men der sto den yngste selja
einsam i bakken
i nakent og lenge før lauv,
og lyste sanselaust med blomar.
Dei sprikte gult opp i veret
og mjøl sendte ut ange frå sin borste
og alt var opent
i stor førebuing.
Det var som å koma over henne
med hos stelte til eitkvart hemmeleg
lokkande
ved sin skapnad.
~ Tarjei Vesaas ~
Fra diktsamlingen "Lykka for ferdesmenn", 1949.
Fra en rask kveldstur 06.05.
29.04. "tiden" går fort nå.
Den neste siste dagen i april fikk jeg tid til en liten kveldstur.
24.04.
Denne uken har det være mindre vind men mer skarp sol som heller ikke er førsteprioritet hos en fotograf.
Tirsdag tok jeg derfor en tur ut i kveldinga . Kvelden ble akkompagnert med den varkre sangen til Svarttrosten
Fredag morgen sto jeg opp ved soloppgang fikk en frisk tur ut, hvor jeg vekket noen fugler til en ny dag.
Selje (Salix caprea)
Ordet Selje er "lyden" av vår. Jakob Sande har skrevet diktet Fløytelåt-
Fløytelåt
Selja står saftgrøn og sevjemjuk,
kvistfri og ferdig til fløytebruk
for hage småguthender.
Tonen kjem smygande, mjuk og var,
aukar i kraft og fær døyvde svar
langt borte frå andre grender.
Solgylt og djup med ein eim av vår,
slørd som i lengt og vemodig sår
han skiftande stig og bårar.
Gåta om livet ligg løynt der i
jordbundne krefter som gjer seg fri
løyst ut gjennom tusen vårar.
Småfuglen tagnar i skogen då,
undrande sit han og lyer på
og gløymer seg i lange stunder.
Barnet som stabbar i garden lær,
undrar seg på kva vel dette er
for spelande, blankt vedunder.
Frostsvar på tun står ein gamal mann,
minnest den gongen då også han
sprang berrføtt i fjell og finne.
Tonane leikar i hugen hans,
augo står fjerne med dimslørd glans
mot barndommens bleike minne.
Om Selje kan du lese her:
https://www.nibio.no/tema/skog/skoggenetiske-ressurser/treslag-i-norge/selje
17.04.
Det har vært mye vind dagene etter påske - å få skarpe bilder med et macro-objektiv (100 mm) har vært vanskelig. Samtidig utvikler foto-objektene seg raskt nå og de begynner å fortelle sin egen historie; en historie jeg her ønsker å formidle med hjelp av kilder som
Artsoraklet
- en fantastisk app fra Artsdatabanken "som hjelper deg å oppdage naturen rundt deg. Ta et bilde av en plante, et dyr eller en sopp, og la appen fortelle deg hvilken art det er – raskt og enkelt". Svært morsom og nyttig hvis du har et nysgjerrig barn eller barnebarn med deg.
https://artsdatabanken.no/arter/artsorakel
Nibio
- SNL(store Norske leksikon) ; NRK og andre kilder.
Jeg søker også å finne historier og tekster om plantene jeg har fulgt siden 1. mars.
Først ut er Hassel.
Hassel - Corylus avellana
Du har kanskje sett de gulgrønne hasselraklene? De er svært synlige tidlig på våren. Når sola og varmen kommer, henger de der store og svulmende av pollen. I motsetning til de bitte små, men fantastisk vakre mørkerøde hunnblomstene, som bare er noen millimeterstore nakne grifler.
Hassel (Corylus avellana) tilhører bjørkefamilien og er sambu. De har hannlige og hunnlige blomster på samme plante. Hannraklene er gulgrønne og hengende. Hunnblomstene er små og samlet i knipper hvor bare de røde arrene er synlige. Hassel er vindpollinert, men kan også formere seg vegetativt (ukjønnet) med skudd fra røtter eller stubber. Nøttene spres av ulike fugler, ekorn og mus. (Nibio)
Fra Universitet i Bergen kan vi lese:
Hasselnøtten er den eneste av julens «nøtter» som botanisk sett er en ekte nøtt, dvs. en tørr frukt som ikke åpnes før frøet inni nøtten spirer. Den er tilpasset å spres med dyr som samler vinterforråd, og «nøtteliten» lærer fort å gnage av den spisse enden på nøtten, der skallet har en svakhet, slik at det er lett å splitte nøtten i to halvdeler. Alle nøttene blir ikke spist, noen blir glemt i vinterlageret og noen triller vekk under sankingen, siden de er store og glatte og lette å miste.
https://www.uib.no/universitetshagene/66654/hasseln%C3%B8tt
Overtro og folkemedisinske råd
Det ble sagt at hvis en gravid kvinne spiste en hasselnøtt med to kjerner, ville hun få tvillinger. Og hvis man delte en slik "dobbeltnøtt" med sin kjære, kunne man være sikker på at relasjonen ville vare.
Fra 1800-tallet er det kjent et råd fra Eiker som gikk ut på at om man spiste hasselnøtter på fastende hjerte om morgenen, ville man ikke bli full den dagen, samme hvor mye man drakk.
Dagens opplevelse 10.04.
10.04. Makroturisme
Vel hjemme etter påskeferien, har jeg hatt en ny runde til mine lokasjoner. Jeg lurer litt på hvorfor jeg har dette prosjektet. Noe av svaret ligger i min tanke fra starten av min fotohobby:
Jeg er opptatt av alt det fine vi kan se og oppleve i nærmiljøet eller der jeg er i andre sammenheng. Jeg er overbevist om at det er mye å oppleve i nærmiljøet bare vi bruker tid og jobber med å ankre følelser med synsinntrykk og opplevelser.
Dette er nok basert på inspirasjon av Arne Næss.
I boka om Livsfilosofi står gjengitt et brev han skriver til sin venn og medforfatter Per Ingar Haukeland da han er på Tvergastein - hytta som ligge oppe i stupene på Hallingskarvet:
"Alt blir mer levende her. Et blått håndkle fra 1937 er gjennomhullet, men det har tjent meg mer enn et halvt århundre og har blitt litt i retning av levende( ikk av skitt. min anm.) Siden aldri noe haster her, får tingene tid til å snakke med meg. De tar feil, de menneskene som mener jeg er spesielt følsom her oppe. Det er nettopp omgivelsene og tingene som finnes i dem, som taler så mye tydeligere. Jeg tror faktisk de fleste her i Norge etter hvert vil se både vegetasjon, mineraler og kjøkkentøy på en annen måte hvis de bare unner seg tid til å være på et sted som Tvergastein en stund. ...... Jeg kaller dette for "relasjonisme"."
Det er også den faktiske nysgjerrigheten - hva skjer når knopper brister? Det fotografiske fullkomne er ikke målet, det er hvordan plantene utvikler seg og kanskje det ligger noe "fotografisk" i motivene? - og til slutt, kanskje jeg kan inspirere andre til å stoppe opp ved de ulike buskene og trærne i nærheten; følge med på utviklingen på knoppene fra dag til dag.
"Makroturisme" kaller jeg det.
Jeg kommer til å fortsette dette prosjektet utover for å se hva som skjer.
Her bilder fra 9. og 10.04.
"Dagens bilde" - 31.03.
Dagens bilde " akkompagneres" med en nydelig tekst som ble vakkert lest av Kari Veiteberg på NRK P2's program Kompass i dag
Vi hadde tru, vi hadde håp, og vi hadde kjærleik.
Kanskje er trua borte, men då har vi håp og kjærleik igjen.
La oss begynne der då.
Kanskje er håpet også borte i ei verd som vår.
Kanskje er då kjærleik alt vi har igjen, om så berre ei bitte lita mengd. Så la oss begynne der.
La oss gå med ein bitte liten dose kjærleik til verda.
Kanskje møter vi tru og håp hos nokon som er på veg i same retning som oss.
Opplesningen finner du her:
https://radio.nrk.no/serie/kompass/sesong/202603/DMPO36403826
Programmet er Kompass (31.03.) og tittelen på innslaget er "Bordvelterdagen".
En liten rask oppdatering den nest siste dagen i mars:
Etter påske blir det gjort en sammenfatning og tanker om veien videre.
"Dagens bilde"
Her presenterer jeg bilder som gir meg en opplevelse av vår gjennom dette prosjektet.
Mars er den første vår-måneden og de første vårtegnene ligger klare. Skjønt- slik Inger Hagerup uttrykker det i de første to strofene i sitt vår-dikt:
Vårkveld i mars
Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
- fuglekvitteret starter i februar og lyset likeså - kommer i raske sprang.
I prosjektet "Macros in March" er jeg på jakt etter de første vårtegn. Med et Makro-objektiv kan jeg kanskje finne tegn som knapt kan sees med det blotte øye.
Jeg vet ikke utfallet, verken motiver, stemninger eller uttrykksform - veien blir til mens jeg går. Arenaen er nærmiljøet med utgangspunkt i egen hage og det som er i en kort gangavstand rundt meg.
Status 02.03. - 09.03.
Det har vært en krevende øvelse jeg har gitt meg selv i dette prosjektet. Her er noen bilder:
Vad händer när knoppar brister ?
20.mars
Jeg står og lurer på hva som skjer når knoppene brister, da diktet til Karin Boye. dukket fram i tankene.
JA VISST GÖR DET ONT
Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.
Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider –
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra –
svårt att vilja stanna
och vilja falla.
Då, när det är värst och inget hjälper,
brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar,
glömmer att de skrämdes av det nya,
glömmer att de ängslades för färden –
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.
