Macros in March

Dagens opplevelse 10.04.

Turens primære mål i dag var mosjon men kameraet var med i sekken. Da jeg sto her å tok dette bildet kunne jeg høre de første humlene ned i det visne gresset og løvet. Det er dronningene som søker etter mat og er på jakt etter et nytt bosted i den sure vinden..
Turens primære mål i dag var mosjon men kameraet var med i sekken. Da jeg sto her å tok dette bildet kunne jeg høre de første humlene ned i det visne gresset og løvet. Det er dronningene som søker etter mat og er på jakt etter et nytt bosted i den sure vinden..


10.04.  Makroturisme

Vel hjemme etter påskeferien, har jeg hatt en ny runde til mine  lokasjoner. Jeg lurer litt på hvorfor jeg har dette prosjektet. Noe av svaret ligger i min tanke fra starten av min fotohobby:

Jeg er opptatt av alt det fine vi kan se og oppleve i nærmiljøet eller der jeg er i andre sammenheng. Jeg er overbevist om at det er mye å oppleve i nærmiljøet bare vi bruker tid og jobber med å ankre følelser med synsinntrykk og opplevelser.

Dette er nok basert på inspirasjon av Arne Næss.


I boka om Livsfilosofi står gjengitt et brev han skriver til sin venn og med forfatter Per Ingar Haukeland da han er på Tvergastein - hytta som ligge oppe i stupene på Hallingskarvet:

"Alt blir mer levende her. Et blått håndkle fra 1937 er gjennomhullet, men det har tjent meg mer enn et halvt århundre og har blitt litt i retning av levende( ikk av skitt. min anm.) Siden aldri noe haster her, får tingene tid til å snakke med meg. De tar feil, de menneskene som mener jeg er spesielt følsom her oppe. Det er nettopp omgivelsene og tingene som finnes i dem, som taler så mye tydeligere. Jeg tror faktisk de fleste her i Norge etter hvert vil se både vegetasjon, mineraler og kjøkkentøy på en annen måte hvis de bare unner seg tid til å være på et sted som Tvergastein en stund. ...... Jeg kaller dette for "relasjonisme"."


Det er også den faktiske nysgjerrigheten  - hva skjer når  knopper brister? Det fotografiske fullkomne er ikke målet, det er hvordan plantene utvikler seg og kanskje det ligger noe "fotografisk" i motivene? - og til slutt, kanskje jeg kan inspirere andre til å stoppe opp ved de ulike buskene og trærne i nærheten; følge med på utviklingen  på knoppene fra dag til dag. 

"Makroturisme" kaller jeg det. 

Jeg kommer til å fortsette dette prosjektet utover for å se hva som skjer.

Her bilder fra 9. og 10.04.

"Dagens bilde" - 31.03.

Dagens bilde " akkompagneres"  med en nydelig tekst som ble vakkert lest av  Kari  Veiteberg på NRK P2's program Kompass i dag 

Vi hadde tru, vi hadde håp, og vi hadde kjærleik. 

 Kanskje er trua borte, men då har vi håp og kjærleik igjen. 

 La oss begynne der då. 

 

Kanskje er håpet også borte i ei verd som vår. 

 Kanskje er då kjærleik alt vi har igjen, om så berre ei bitte lita mengd. Så la oss begynne der. 

 La oss gå med ein bitte liten dose kjærleik til verda. 

 Kanskje møter vi tru og håp hos nokon som er på veg i same retning som oss. 


Opplesningen finner du her:

https://radio.nrk.no/serie/kompass/sesong/202603/DMPO36403826

Programmet er Kompass (31.03.)  og tittelen på innslaget er "Bordvelterdagen".

En liten rask oppdatering den nest siste  dagen i mars: 

Etter påske blir det gjort en sammenfatning og tanker om veien videre.  

"Dagens bilde"

Her presenterer jeg bilder som gir meg en opplevelse av vår gjennom dette prosjektet.

Macros in March. 23.03. Blomsterløkene våkner til liv.
Macros in March. 23.03. Blomsterløkene våkner til liv.

Mars er den første vår-måneden og de første vårtegnene ligger  klare. Skjønt- slik  Inger Hagerup  uttrykker det i de første to strofene i sitt vår-dikt: 

Vårkveld i mars

Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.

- fuglekvitteret starter i februar  og lyset likeså - kommer i raske sprang.

I prosjektet "Macros in March" er jeg på jakt etter de første vårtegn. Med et Makro-objektiv kan jeg kanskje finne tegn som knapt kan sees med det blotte øye.

Jeg vet ikke utfallet, verken motiver, stemninger eller uttrykksform - veien blir til mens jeg går. Arenaen er nærmiljøet med utgangspunkt i egen hage og det som er i en kort gangavstand rundt meg.

I blåtimen.1. mars
I blåtimen.1. mars

Status 02.03. - 09.03.

Det har vært en krevende øvelse jeg har gitt meg selv i dette prosjektet. Her er noen bilder:

Vad händer när knoppar brister ?

20.mars

Jeg står og lurer på hva som skjer når knoppene brister, da diktet til Karin Boye. dukket fram i tankene.

JA VISST GÖR DET ONT
Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.


Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider –
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra –
svårt att vilja stanna
och vilja falla.


Då, när det är värst och inget hjälper,
brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar,
glömmer att de skrämdes av det nya,
glömmer att de ängslades för färden –
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.