Den lille fasanjakten

Slik som Mistralvinden kan gi kalde og hustrige dager i Provence om våren var det også på Larkollen i helgen.
Nord-vestavinden dro hardt over Larkollen søndag. Vi tok derfor frokosten inne selv om vi har en lun krok som skjermer for denne.

Da jeg titter ut ser jeg først en hunn-fasan - så to og til slutt den flotte hannen. Fasanene er polygame forstår jeg nå. og som art av fasan- familien/hønsefugler, så forstår jeg nå også bildene jeg tok av rypesporene i fjor påske. Hannen  har flere hunner med seg, men hunnene går ikke av veien for å skifte til en en annen han hvis denne er flottere.

Fasanene er en del av faunaen her ute og jeg hører ofte dens hese lyd. Da tenker jeg på den fine boken til Roald Dahl "Danny og den store fasanjakten". Hva om vi legger ut noen rosiner med sovetabletter i slik at de bedøves og vi kan få en fasan på grillen.  Det blir med tanken.

Jeg var uforberedt og glemte de riktige kamera innstillingene denne gangen. (Jeg forsøker å ha kameraet  klart med rette innstillinger her ute da det ofte er dukker opp ulike former for småvilt). Jeg fyrte av noen skudd fra terrassen og noen ok bilder ble det ut av det. Når jeg oppdaget fadesen fulgte jeg etter, men da var de kommet inn i skogen med mye vegetasjon.