Er vi ferd med å miste oss selv?

Kronikk Bjørn Arne Embretsen i samspill med Le chat og Copilot

Debatten om kunstig intelligens, sosiale medier og digitale plattformer kretser ofte rundt tempo, effektivitet og konkurranseevne. I det offentlige ordskiftet handler bekymringen gjerne om skjermtid, avhengighet, oppmerksomhetsøkonomi og svekket konsentrasjon – særlig blant barn og unge. Alt dette er reelle problemer. Men de er også utilstrekkelige som forklaring.

For bak diskusjonen om overdreven bruk av sosiale plattformer ligger et langt mer grunnleggende spørsmål, som sjeldnere stilles: Hvem kontrollerer de digitale strukturene som former offentligheten vår – og hvilke demokratiske begrensninger de er villige til å akseptere? Når plattformer som former identitet, meningsdannelse og politisk mobilisering samtidig eies og styres av private aktører med minimal demokratisk forankring, er dette ikke lenger et spørsmål om teknologi eller vaner. Det er et spørsmål om makt.

For det avgjørende spørsmålet er ikke hva teknologien kan gjøre. Det er hvem som kontrollerer den – og hvilke demokratiske begrensninger de er villige til å akseptere.

Bak dagens dominerende teknologiplattformer står derfor ikke bare innovative gründere, men en snever krets ekstremt kapitalsterke aktører med betydelig politisk innflytelse. De former infrastrukturen samfunnet vårt hviler på, samtidig som flere av dem åpent problematiserer demokratiet som styringsform. Peter Thiel er blant de mest konsekvente – og mest ærlige – av disse.

Thiel er medgründer av PayPal, investor i sentrale teknologiselskaper og utdannet filosof. I motsetning til mange av sine meningsfeller har han eksplisitt formulert et syn som ellers ofte forblir implisitt i teknologieliten: at demokrati ikke nødvendigvis fremmer frihet, men kan stå i veien for den (Thiel, The Education of a Libertarian, Cato Institute, 2009).

Når demokratiet blir problemet

I nevnte essay skrev Thiel allerede i 2009 at han ikke lenger mener frihet og demokrati er forenlige størrelser. Demokratiske prosesser beskrives som trege, lite rasjonelle og dårlig egnet til å håndtere teknologisk utvikling i høyt tempo (Thiel, 2009).

Dette er ikke et isolert standpunkt. Som Jacobin har påpekt, representerer Thiel en bredere ideologisk strømning der teknologisk ekspertise og privat kapital oppfattes som mer legitime maktgrunnlag enn folkevalgte institusjoner (Jacobin, 2025). Effektivitet prioriteres foran deltakelse. Styring ovenfra fremstår som mer attraktivt enn demokratisk forankring.

Demokratiet blir ikke aktivt avvist. Det blir tolerert – så lenge det ikke står i veien.

Antikrist som politisk våpen

De siste årene har Thiel tatt i bruk et langt mer ladet språk. I lukkede forelesninger har han brukt Antikrist-begrepet som ramme for å diskutere teknologi, regulering og samfunnsutvikling. Ifølge The Guardian knytter han regulering, internasjonale institusjoner og teknologiske «sikkerhetsmekanismer» til en fortelling om sivilisatorisk forfall (The Guardian, 2025).

Dette er ikke teologi. Det er politisk retorikk.

Antikristfiguren fungerer som et retorisk verktøy for å delegitimere demokratiske begrensninger på makt. Når regulering fremstilles som moralsk fordervelse og institusjonell kontroll som en eksistensiell trussel, blir det lettere å argumentere for at disse bør svekkes – eller omgås.

I 2026 utløste denne retorikken betydelige reaksjoner etter at Thiel holdt en lukket forelesningsserie i Roma. Flere katolske aktører tok offentlig avstand, og italienske politikere stilte spørsmål ved hans forbindelser til offentlige myndigheter (AP News, 2026; Euractiv, 2026). Bekymringen handlet ikke om troslære, men om hvem som gis adgang til å definere maktens grenser i et demokratisk samfunn.

Fra idé til politisk realitet

Thiels ideer forblir ikke på seminarrommet. De omsettes i selskaper, kontrakter og politiske allianser.

Palantir, selskapet han er medgründer av, opererer i skjæringspunktet mellom teknologi og stat. Når private teknologiselskaper får kontroll over kritisk digital infrastruktur, samtidig som deres ledende aktører uttrykker skepsis til demokratisk regulering, oppstår et grunnleggende demokratisk problem. Dette har allerede utløst politisk uro i Europa (Euractiv, 2026).

Problemet er ikke Palantir isolert sett. Det er sammenfallet mellom teknologisk makt, politisk innflytelse og et verdenssyn der demokratiske begrensninger fremstilles som et hinder snarere enn en forutsetning.

Også i USA har Thiel vist hvordan privat kapital kan omsettes i direkte politisk makt. I 2022 bidro han med rundt 15 millioner dollar til J.D. Vances senatskampanje i Ohio – et bidrag som ifølge POLITICO var avgjørende for Vances gjennombrudd (POLITICO, 2022).

Men Thiels rolle stopper ikke ved finansiering. Ifølge CBS News har han også fungert som Vances viktigste mentor og ideologiske støttespiller, og bidratt til å forme hans politiske prosjekt (CBS News, 2024). Når milliardærer med et eksplisitt demokratikritisk syn både finansierer, veileder og løfter fram fremtidige politiske ledere, er dette ikke lenger indirekte påvirkning. Det er målrettet maktutøvelse.

Europas valg – eller fravær av det

Europa bygger på en annen historisk erfaring enn Silicon Valley. Her har frihet vært uløselig knyttet til demokrati, rettsstat og maktbegrensning. Teknologi skal tjene fellesskapet – ikke erstatte det.

Likevel er vi i ferd med å akseptere en utvikling der demokratisk kontroll fremstilles som et problem, og der effektivitet brukes som brekkstang for å svekke regulering, innsyn og politisk ansvarlighet.

Det virkelige spørsmålet er derfor ikke om vi regulerer for mye.
Det er om vi regulerer for sent.

Å insistere på demokratisk styring i en teknologisk tidsalder er ikke bakstreversk. Det er et minimumskrav for å bevare politisk selvbestemmelse. Alternativet er ikke mer frihet, men mindre – konsentrert hos stadig færre.

Og da mister vi ikke bare kontrollen over teknologien.
Vi mister oss selv.

Kilder (utvalg)

  • Thiel, P. (2009). The Education of a Libertarian. Cato Institute.
  • The Guardian (2025): «The gospel according to Peter Thiel: why the tech svengali is obsessed with the antichrist».
  • Jacobin (2025): «Peter Thiel, Would‑Be Philosopher King, Takes on Democracy».
  • AP News (2026): Om Thiels Antikrist‑forelesninger i Roma.
  • Euractiv (2026): Politisk reaksjon på Thiels aktivitet i Europa.
  • POLITICO (2022): «How J.D. Vance won his primary».
  • CBS News (2024): Analyse av Thiels støtte til J.D. Vance