Forord spor

- "Her er den"

roper min fetter Ole Kristian. Vi var på gravlunden til Södra Finnskoga kyrka i Värmland og lette etter gravsteinen til min mormor. Opprømt går jeg med raske skritt mot det nordvestre hjørnet av kirkegården; uvitende om at jeg nettopp hadde stått rett ved min morfars grav hvor han lå begravet sammen med sin kone og deres to barn. En far mor ikke ville ha kontakt med.

i min notater skrev jeg  i etterkant av dette møtet:

"Jeg kjente på en kjempemessig spenning og varme følelser på veien mot der Ole Kristian sto og ventet.

Endelig skal jeg få treffe min mormor - i hvert fall "et minne" etter henne.  Det var som noen biter av et savn var i ferd med å falle på plass."

Jeg kan ikke huske at mor noen gang har fortalt om mormor. Hun døde av kreft da jeg var 3 år.

Denne følelsesmessig sterke opplevelsen ble den første av flere i arbeidet med min slektshistorie.

Her er jeg tilbake til graven til mormor i 2024. Denne gangen visste jeg mye mer om mor. mormor og deres slekt.
Her er jeg tilbake til graven til mormor i 2024. Denne gangen visste jeg mye mer om mor. mormor og deres slekt.


Mor vokste opp på i Possåsen- en vakker liten grend langt fra jorbruksbygdene i Åsnes og «storsamfunnet». Her bodde hun sammen med sin mor. Besteforeldrene bodde rett ved - bare noen titalls meter unna , på svensk side av grensen. Hun hadde to gode venninner i grenda vet jeg nå.

  • Hvilke spor satte seg i henne som barn – 2 gode venninner, tett på skogen og naturen, mystikk, overtro og religiøsitet og et svært enkelt liv? Hva med forholdet til bondesamfunnet i bygdene?


Da mor var 8 år gammel flyttet hun sammen med sin mor til en riktig storgård i bygda Kilen i Åsnes.

I 2024 fikk jeg anledning til å komme inn på Holtet gård. En sterk opplevelse!
I 2024 fikk jeg anledning til å komme inn på Holtet gård. En sterk opplevelse!

Mormor tjenestegjorde som husholderske. Det var mange barn i denne grenda rundt Holtet gård. Jeg har et bilde av mor og en barneflokk. Hun bodde her til hun var ferdig med Amtskolen og kanskje litt til. 

Hvordan oppveksten var der og hvilke spor denne satte, har jeg utfra ulike kilder kunne reflektere over og lage meg «bilder» av.

Et liten historie om dette finner du her

I siste halvdel av 30-tallet tjenestegjorde mor som husholderske i Oslo. Disse årene tror jeg på mange måter ble viktige for mor. Spor som også fikk betydning for meg. 

Se


  • Det jeg spør meg om – hvordan var det å komme fra enkle kår på finnskogen til et rikmannshjem i Solør og  så som husholderske på vestkanten i Oslo ?

Fars historie

Turen høsten 2019 som endte opp ved mormors grav i Bograngen var en del av en tur for å ha gjensyn med mine kusiner og min fetter i Solør som jeg ikke hadde sett på mange, mange år. Vi møttes hos min kusine som bor på eiendommen som engang var Sararud og som farfar og farmor drev. Etter lunch dro vi på tur for å bli kjent med Åsnes med steder der slekta hadde bodd og finnskogen hvor mor vokste opp.


Første stopp var Sønsterud  - «sete» for Embretsen-slekta. 

Per N. skriver i forordet til "Embretsen-slekta fra Sønsterud i Åsnes"

 «Mange er fascinert av egen slektshistorie og når de hører om min interesse har de ofte historier å fortelle fra egen familie. Jeg har blitt slått av hvor ofte historiene handler om tapt eiendom. «Vår familie var en gang den rikeste …» eller «Vi eide en gang …» er ofte innledningen.

Far var en av dem.


Forsiden av et fantastisk innholdsrikt dokument hvor alle etterkommere er dokumentert. Dokumentet trekker trådene fra år 1577 og ble avsluttet i mars 2020.
Forsiden av et fantastisk innholdsrikt dokument hvor alle etterkommere er dokumentert. Dokumentet trekker trådene fra år 1577 og ble avsluttet i mars 2020.

Far er født i oktober 1911 og bodde sine første 3 år på småbruket Sararud sammen med sin mor og far og sin onkel August. I desember 1913 ble broren Jon født. I 1914 (3 år gammel) ble far satt bort til slektninger i Ranum, 12 km unna. I mars 1916 ble søsteren - Else født. Begge søsknene døde høsten 1918 av spanskesyken. Hans onkel August døde 1. juledag 1914 av lungebetennelse på Rikshospitalet.

Far ble hentet hjem igjen til Sararud da han var en 7 -8 år. (1918-1919)

  • Hvilke spor satte alle disse hendelsene i min far som barn?

I 1921 ble broren Henry født og i 1930 ble  hans søster født -  min tante Astrid som nå er i 96-ende år. De bodde alle på Sararud.

Far startet opp en forretning på Kjellmyra med støtte fra sin far. Forretningen måtte etter hvert legges ned. Gjennom transport og salg av poteter til i Oslo kom han i kontakt med kolonialforretninger hvor han etter hvert fikk jobb som handelsbetjent, slik jeg forstår det. Først på Hellvikstangen på Nesodden og deretter hos Sandbeck & Aaserud i Akersgata.

Dette var nok noen viktige år for far.


Spor etter det unge paret ser jeg nå i disse bildene i deres fotoalbum. Jeg antar de er fra vinteren-39 elle 1940.  

De er på skitur og poserer spøkefullt og samtidig drømmende om en "god framtid."  Bilen har far lånt av sin arbeidsgiver Sanbeck&Aaserud, antar jeg.


Historien om far starter i siste del av innlegget "Jeg begynner å forstå min mor" angitt over og fortsetter her:


"Sykkelturen" gir også andre innblikk i livet i Solør ved starten av 1900-tallet.



Spor og kilder

«Glimt fra slekta bygger på et teppe av ulike kilder og spor – spor som i snøen en formiddag etter nattens snøfall på et gårdstun i gamledager. Sporene har ført meg i ulike retninger både geografisk og i tid, kunnskapsmessig og følelsesmessig. 

Jeg har hatt god hjelp underveis

  • Folketellinger, adressebøker og bygdebøker
  • Bolig.ai - om huset mor bodde på slutten av 1930-tallet
  • Tilgang til digitaliserte kilder (aviser og bøker) hos Nasjonalbiblioteket
  • hjelp til framfinning og  tolking av «De Svenske «Husförhörslängder»,
  • Historiebøker og bøker om Skogbrukssamfunnet i Solør
  • Norgeskart.no
  • Tilgang til andre skriftlige og digitaliserte kilder
  • Historier fortalt av slektninger og andre; kanskje bare små setninger eller et ord  -et spor som jeg har fanget opp å kunne bygge videre på i mitt slekthistorieprosjekt
  • Gamle fotoalbum og filmer fra perioden 1935+ - til slutten av -50-tallet. Fotoalbum  laget av min mor;  far var i hovedsak fotografen.
  • Bilder samt  fotoalbum og nedskrivinger fra mors onkel Tomas i Possåsen
  • Besøke gårder og steder hvor mine foreldre og slektninger har bodd

Tusen takk til dere som har hjulpet til!

Det har ikke vært et lineært arbeide. Som gammel IT-mann kaller jeg det «iterativ jobbing» hvor fokus og målbildet og med det forståelse er justert underveis.


Arbeidet har vært en forsonende og helende prosess..


Marcus Aurelius 1):

Hvis du ikke bruker tiden til å vinne klarhet, vil den gå bort fra deg; du vil selv gå bort, og det vil aldri bli deg mulig.


1)Marcus Aurelius var romersk keiser fra 161 til 180. Han styrte sammen med Lucius Verus som medkeiser fra 161 og fram til Verus' død i 169. Han var den siste av de fem gode keiserne, og grunnet sin stoiske filosofi og forfatterskap kalles han i ettertid gjerne for «filosofkeiseren». kilde Wikipedia


Etterord 01.02. 26

Jeg kjenner på behovet for å skrive noen ord om arbeidet med "glimt fra slekta", og fotoprosjektet "Forsoning",  her jeg sitter i min utrolige deilige og varme grønne ullgenser som Marit har strikket til meg - endelig er jeg ferdig med vinterens virusherjinger.  

Da prosjektene startet for 2 år siden skrev jeg følgende etter workshopen "ord og bilde" med Hedevik Anker på Oslo Fotokunstskole: 

"Presentasjonen av prosjektet ble en dokumentasjon av prosessen jeg var igjennom - et slags kaos av bilder og tanker og var et resultat av en 14. dagers intens og delvis "opprivende" periode - en spennende "psykologisk reise" med drømmer, fotografiske idèer og utkast."

Prosjektoppgaven etter 1. helg var "Det stille alfabet".  Arbeidstittelen for mitt prosjekt ble "vi har alle noe vi bærer på."  Etter hvert  fikk prosjektet arbeidstittelen "For å kjenne deg selv må du kjenne din historie."

Jeg forsto ikke helt hva som skjedde på denne Workshopen, men jeg synes ordene til Håkon Bleken og spesielt hans referanse til Thomas Mann belyser det hele.

I TV-programmet "Mitt liv" uttaler nylig avdøde Håkon Bleken at

"Barndommen er kilden til skapende virksomhet"

Han refererer videre til Thomas Mann som skal ha uttalt

"det er viktig å gjenopplive de kreftene som var til stede i barndommen BEVISST for en kunster."


"Det stille alfabet" ble et alfabet som har talt.


Mitt valg for "glimt fra slekta" og "Forsoning" ble :