Om dagen møter vi et helt annet "landskap"
Jeg følger "Il manente" - forvalteren Francesco Caputo da han kommer ut av døren der han bor rett ved Palazzo Capponi, om morgenen dagen etter.
Han er en meget tiltrodd mann; ikke bare av familien Capponi men også av de andre landeierne i Triora-distriktet. Det er han som er ute på markene, i skogene og også høyt oppe i åsene hvor de holder gresslettene i god hevd og hvor gjeterne holder til. Han leder og veileder landarbeiderne i sitt virke. Han er svært kunnskapsrik; han har gått gradene fra å jobbe sammen familien på disse åkerteigene til å bli en betrodd forvalter. Han er også høyt respektert og elsket av landarbeiderne; han plager verken de kvinnelige eller mannlige arbeiderne,
Han går ned bakken, I gatekrysset ser han kvinnene som vasker sitt tøy ved sisternen som er til høyre. Han ser barna som kommer for å hente vann. På vei ned til plassen foran kirken møter han nonnene fra Conventet - hvor mitt reisefølge bor. På kirkeplassen i Triora møter han pader Lorenzo. Franesco forteller at han er på vei for å få klargjort åkerteigene for neste års avling. Han har fått godkjent planene for å utvide åkerteigene for mer poteter og safran. Det er ikke mer enn tid og veien for dette arbeidet; for snart kommer snøen til Triora.
Det er en klar høstdag - slik som jeg opplever Triora mange år senere.
Han går ned mot den lille San Bernardino kirken. Det er i dette området arbeidet skal gjøres i dag. Fra åssidene høres tømmerhoggernes hugg. Tømmer skal leveres til verftet i Arma di Taggia som bygger seilskuter som skal seile langs Middelhavets kyster. Nede ved elven utenfor bildet kommer røyk fra kullminene og derfra høres også hamrelyder fra det lille skifersteinbruddet.
Ved kirken bor en kunstner han kjenner, og han stikker innom for en kaffekopp og en prat. Han er tidlig ute.
Jeg tar samme veien
- kanskje min nye venn Leo er våken. Jeg hører Nina bjeffe og ettervert ser jeg Leo i hagen under meg. Jeg blir invitert på kaffe og en god prat. Vi prater om livet som har vært - om livet som er - og de veivalg vi har tatt. Vi prater om gode, merkelige hendelser vi har opplevd og ikke kan forklare. Vi prater om døden.
Leo Wesel
Leo er kunstner og var en svært lovende fotballspiller i Nederland. Til tross for en framtidig lysende karriere som fotballspiller, valgte han kunstnerveien.
