The mystery of Photography Part V

Jeg avslutter slekthistoriens("Glimt fra slekta") innlegg "sykkelturen"  med assosiasjoner til filmen "Cinema Paradiso"; en type film som rører meg sterkt. Lignende filmer er "La vita è bella" og Martin Scorseses "Hugo". Fellesnevneren er forholdet mellom en gutt og en voksen mann (far i La vita è bella".) Høstens film "Affeksjonsverdi" av Joachim Trier gir også assosiasjoner - 

"Arv eller miljø?"

I min historie er far fotografen mens mor nok ofte er regissøren. Slik er det i hvert fall  med det gamle fotoalbumet som ligger foran meg. 

På første side i albumet er to bilder. Først dette bildet:

Det andre bildet er av en barneflokk. For få år siden ga bildene i albumet  flere spørsmål enn svar. Nå ser jeg i dette fotografiet hvordan mor leker med de andre barna i dette småkuperte landskapet. Om vinteren er de på ski eller kjelke. Om sommeren leker de gjemsel og sine hemmelige leker i skogholtene. 

Fotoalbumet har "åpnet seg opp".

Albumet viser sider av deres tidlige voksenliv, ofte med et lite lunt eller hemmelighetsfullt glimt.  

"For å kjenne deg selv må du kjenne din historie"

Ennio Morricones musikk til Cinema paradiso:

https://open.spotify.com/album/0hvxA5cmM7GmXxYSd3kkK5?si=MlfWxGzFSV6sOv_w5t1Q6A