Mølleren

(Den gule stia) 1)

I dag er vi på vei til mølleren. Vi tar den samme veien som som jeg tok sist. Ned forbi kirken, videre forbi Leo. 

Vi legger byen bak oss.

Hadde det vært i gamle dager, kunne vi nå møte kvinner som sanker kastanjer for å tørke de og så male de til mel hos mølleren; Vi kunne ha møtt muldyr med sin driver bærende på sekker med kastanjemel opp fra mølleren. 

Vi kunne også ha møtt de villsvinene som hadde rotet grundig  på stien der vi går -  men de er jo mest aktive om natten.

Noen grunneiere, men også  kooperative foreninger i Triora og områdene rundt eide møller for å produsere mel av hvete, kikerter og kastanjer. Dette var allerede tilfelle i middelalderen. En sentral aktør  i denne produksjonen er Mølleren. Det er han  som driver møllen. Han har rett til en andel av det malte kornet og er forpliktet til å betale statsskatt på det som produseres. I gamledager lå det i  Triora flere møller  og melhandlere langs elven. I år 1900 fantes det mellom Triora og Molini tre melhandlere og tre møllere: brødrene Lanteri, en Lantrua og en Moraldo.  Vi skal besøke  en av  møllene.

Her møter vi dagens stolte eier av møllen. Han forteller om møllens historie og hvordan han havnet her. og hvordan han  restaurerte møllen. 

- Vi får også møte "Elling" . 

1) (Undertittelen på dette innlegget har jeg satt "den gula stia". Den gule høstfargen på trærne "farger lyset" der vi går; Vi merker det knapt. men fotoapparatet fanger dette lyset. Bildene er derfor forsøkt redigert ned til en mer normal lyssetting.)