Møter i Triora

17. - 24. oktober 25

Morgenstund har gull i munn 

(...  betyr du får gull i hånd (godt betalt) for å stå tidlig opp og begynne dagens arbeide.)

Hver morgen var jeg ute før soloppgang for å få med meg "den gylne timen". 

Fra der jeg bor i «nr.11» er det kort vei opp til det øverste utsiktspunktet i byen. 

På veien passerer jeg «katten»- Il Gatto de Triora «Grand Pardon» et 2 meter høyt minnesmerke ment som en unnskyldning til de 30 kvinner som ble anklaget for hekseri og plaget og torturert under inkvisisjonen. Det er også en unnskyldning til alle de katter, hunder og andre husdyr som er blitt torturert og plaget.

Men- «Den gyldne timen» starter her før soloppgangen som er rund 0730.

Ingen morgner er like i lys og stemning, men lydene er de samme - et par hunder som bjeffer fra byene Corte og Adagna fra andre siden av dalen. Lyden fra en saueflokk som flytter på seg i morgendemringen.  Kirkeklokkene kimer rundt kl 7. 

Først ute er kirken i Corte på andre siden av dalen; så kirken her i Triora, så kirkeklokkene fra Andagna; så en annen liten kirke her i Triora. De usynkroniserte ringene gjør det ekstra stemningsfullt!

Til slutt en svak kiming fra kirken i Molini som ligger 250 meter «rett under» oss.

På vei tilbake møter jeg noen kvinner som er på morgentur med sine hunder og vi hilser

 Buongiorno

Hvem møter jeg i Triora

Noen har gamle bånd til slekter som har bodd her i århundrer, slik jeg har til gammel slekt i Solør og på Finnskogen. For 150 år siden bodde det 3300 mennesker i Comune di Triora, og lenger tilbake kanskje enda flere.