Stedfølelse 1)

En reise til Solør og finnskogen 24.-25. juni 2025

Jeg står ved enga som min far fikk oppleve noen år for 100 år siden. På andre siden ser vi stedet der han bodde.

Ut fra det jeg lille jeg har kjent til menneskene som bodde her og på gården rett ved, beliggenheten i en sørhelling opp mot skogen som jeg har sett på kart samt geografi-kunnskap,  har jeg sett for meg et mildt, vakkert og gjestfritt landskap. Det stemte - ikke bare naturen og kulturlandskapet, men også menneskene jeg møtte denne uka var hyggelige og gjestfrie.

Her har min far lekt sammen med Thorleiv og andre. Opplevd kyra på beite,  Jeg ser han for meg forsøke å fange sommerfuglene (Det var mange flere da enn nå).

Frokostsamtalen i Possåsen

Mens jeg står her, tenker jeg på samtalen jeg hadde i morges med min filosoferende skogsarbeidervenn på finnskogen. Til frokost hadde vi ostesmørbrød og villsvinkotelett; mat han også skulle ha med seg på arbeid.

Vi snakker om det å være - i morgenen , i ettermiddagen eller "i kvelden". Min venn mente denne faseinndelingen av livet kom fra taoismen. vi var enig om at jeg var "i kvelden" mens han var "i ettermiddagen".

Vi snakker om en film han har sett - "the shift" . En film som inviterer til selvrefleksjon. 2)

Vi snakker om det å være noe vs å være noen - vi begge liker å leke med ord og stor forskjell i våres respektive morsmål er en spennende utfordring.

Vi snakker om alle de vakre, bittesmå blomstene; slik jeg gjorde med kvinnen jeg traff dagen før og er nabo til der hvor far bodde noen år. Hun viser meg rundt på sitt bruk; engene som er i ferd med å få tilbake sin naturlige flora, og hvor kyrene snart skal få sitt beite. Hun snakker om beliggenheten til denne vakre grenda, tåka som kan legge seg over Glomma mens grenda bader i høstsol slik det var da hun kjøpte stedet. 

 Innover i skogen snakker vi om sopp og blåbærene som snart blir modne og at her vanker alle de 4 store rovdyra våre.

Så skiller vi lag; hun går hjem til sitt mens jeg går stia til der Thorleiv vokste opp. (se "Hva snakker de om" under glimt fra slekta.)

Jeg står og tenker også på de øvrige hyggelige møtene jeg har hatt på denne turen hvor jeg fikk bekreftet det jeg bare har ant og følt på om slekta; både morslekt og farslekt. Jeg fikk også kunnskap om helt nye forhold.

Turen  ble avsluttet med en ettermiddagstur langs "skigardveien" med slektninger  på Kjellmyra- vi snakker også om de bitte små blomstene . "Forglemmegei".  en blomst forbundet med minner, kjærlighet og vennskap. 

1) Stedfølelse. 

Begrepet har jeg lånt fra Arne Næss. Han skriver i sin bok Livsfilosofi at- Mange mennesker har ofte hatt - og mange har fortsatt - sterke, positive følelser for stedet der de føler at de hører hjemme. Dette er et vesentlig aspekt i dypøkologien.  Når jeg en sjelden hørte etter min far nevne dette stedet, så er med hans gode intensjon og gode innlevelse.