"God dag mitt navn er Lehmoinen"

Prolog

Jeg sitter her i hagen den siste dagen i mai. Det er et godt vær denne dagen. Fruen er på besøk hos en niese. Fra naboene hører jeg ungene koser seg i sine badebasseng, på trampolinene eller leker sine små rolleleker. Rundt meg flakser småfuglene – årets kull av pilfink, kjøttmeis, blåmeis, rødstrupe og andre. Småfuglene er som barna, uredde, nysgjerrige og «tett på». Skjæra er innom for en dukkert i fuglebadet. Humla finner mat i Rododendronblomstene.


Her om dagen sto jeg lenge og «snakket med»en trost som satt på plenen rett over gjerdet hos naboen. Jeg antar at den har tilhold i nærheten og at det er den som synger så vakkert om kvelden sittende på mønet hos oss eller hos naboen.

Det var ikke Henrik som sa «god dag mitt navn er Lehmoinen», 

Det var jeg som sa «mitt navn er Lehmoinen. Jeg var på foredrag med Rolf Olsen på frivillighetssentralen. Han skulle fortelle fra Finnskogen. Jeg kom litt tidlig og fikk slått av en prat med Rolf Olsen. 

Jeg fortalte at jeg var av finnskogslekt på morssiden. Han spurte om mitt skogfinske opphav og jeg sa Lehmoinen. Han presenterte seg også som Lehmoinen og vi fant ut at vi var i slekt. 

Rolf fortalte om Henrik Lehmoinen som kom til Løvhaugen på slutten av 1600-tallet. Dette vekket min nysgjerrighet om morsslekta på Finnskogen på nytt. Tenk om det virkelig var slik at mormors slekt også stammet fra Lauvhaugen? Morfars slekt Räsainen er jo her fra. Jeg så for meg hvordan begge slektsgrenene hadde vandret videre nordover fra Lauvhaugen; morfars slekt til Fallet og så til Bograngen, mens mormors slekt dro videre til Medskogen og Järpliden. 

Kanskje kommer Henrik denne veien til Juhola på slutten av 1600-tallet
Kanskje kommer Henrik denne veien til Juhola på slutten av 1600-tallet


1. Hvordan det hele startet

Familien Lehmoinen holder ikke lenger ut forholdene i Savolax i Finland.

I boka til Kristian Østbergs bok Finnskogene kan vi lese følgende:

«I tiden fra 1560 til langt inn i det 17de århundre foregikk fra Finland en stadig utflytting av et slikt omfang, at landet blev lagt fullstendig øde. Den vesentligste årsak hertil er uten tvil å søke i de ulykkelige økonomiske og politiske forhold, som i dette tidsrom rådet i Finland.» 1)

«Bøndene blev mere og mere gjenstand for adelens og fogdenes undertrykkelse, likeså de blev mer og mere gjenstand for uår, stadig voksende skatter og utskrivninger samt at mange fremmedsoldaters herjinger. De derpå følgende krig med Russland bare forverret tilstanden, store deler av landet blev oversvømmet av de villeste russiske soldathorder som intet skånte.

«I 1596-1597 raste det igjen en voldsom bondeoppstand, som bredte seg sig over Østerbotten, Tavastaland og Savolaks – «klubbekrigen»…. Flere tusen bønder mistet liv og eiendom. Nye uår, adelens og embedsmennenes utsugeler tilok. Denne Finlands ulykkesperiode varte helt til 1632. «

«Visserlig kan ingen finne det besynderlig at tusener av familier under slike forhold valgte å vende fedrelandet ryggen.

I Sverige gir hertug Karl i skrivelseer av 10de september og 27de juli 1581 tillatelse å rydde og bygge i statsskogene.

Vi leser videre fra Kristian Østbergs bok:


Lehmoinen bestemmer seg å reise. Jeg ser for meg at de drar fra Savolax til Åbo. får skyss over til Uppsala-området via Ålandsøyene.

Kryssene angir ca Savolox- området og Värmlandsområdet Lehmoinen kommer til.
Kryssene angir ca Savolox- området og Värmlandsområdet Lehmoinen kommer til.

Vi kan videre lese i Østbergs bok:

Til Sverige

Lehmoinen -familien kommer til Sverige fra Savolax omkring 1610. Det var Henriks oldefar som reiste over med familien. De kommer med "tomme hender", men Kongen har lovet både redskap og korn.

Tomhendt er de egentlig ikke. De er eksperter på Svedjebruk. Henriks oldefar - Olof Mattsson Lehmoinen er født 1570 i Kärkkä Petruma Laukaa, Savolax. Tippoldefaren Heikki Pekkanpolka Lehmoinen født omkring 1540 i Tavastland, og døde omkring 1589 Kärkkä Petruma Laukaa, Savolax. 2)

Både oldeforeldre, besteforeldre og foreldrene til Henrik ser jeg for meg drev Svedjebruk i Skallbäcken-området i Södra Finnskoga, Torsby. Henrik har denne kunnskapen med seg "i blodet".

Hele familien og andre hjelpere måtte til i dette arbeidet.
Hele familien og andre hjelpere måtte til i dette arbeidet.

Henrik er født 1670 i Skallbäcken, Södra Finnskoga. Når han er i begynnelsen av 20-årene drar han videre vestover; og kommer til Juhola omkring 1690. Når han kommer ut av skogen ser han en røkstuga, badstu og en rie.

 

Kom Henrik til Juhola ?

En kilde jeg leste i våres ga meg en tanke om at Juhola er et tidlig etablert finntorp i denne delen av finnskogen. Tanken har ikke sluppet taket så jeg har dette som utgangspunkt for min fortelling fra finnskogen. 

Speideren

Han følger høydedragene mot sørvest - skjønt høydedrag. Dette terrenget er preget av berg og daler på kryss og tvers.  Det er april og snøen har begynt å bråne. Han har fulgt med på disse bergene og området fra sine jaktturer  siden sist sommer. Han har verken observert  røyk eller ild. 

Han og broren med sine familier kom til Nyskoga - "den nye skogen", tidlig forrige sommer. Slik sett fikk de bidratt til svedjearbeide hos Skägga Lasse Himainen som med sin familie etablerte seg her i 1646. 3)

Han og broren  med familier etablerte seg hos Himainen her et år og bygd seg to jordgammer før vinteren satte inn.  

Av Lasse Himainen hadde speideren fått låne et par ski for i bidra med jakt. Han vurderte også truger, men tenkte at skiene bar lettere og fortere på skaren som var igjen samt at det var tryggere og krysse elva ned i dalen me ski. De ville bære bedre over snøbroene over elva.

forts.



Kilder:

1) FINNSKOGENE; Finnskogene i Norge, Kristian Østberg, dosent dr. juris.  Grue 1978.

2) 

3)