Det er så lite det er så stort II
(Det er dejlig å være norsk i Danmark )
05.07. - 12.07. 26
"Ro, ro" ropte "kapteinen" om bord på vei ut fra Svenborg havn. "Heia Norge- Heia Haaland" , ropte noen dansker fra en seilbåt som skal inn til Svenborg. Vi er på vei til Ærø og Ærkøbing med våre seil-venner.
I
Ærø med Ærøkøbing og Mastral er en idylisk øy
II
Vandretur på Ærø. Her er det flere muligheter. Vi Startet i Ærøkøbing og gikk ut til Strandhusene, Mellom Ærøkøbing, Mastral og Søby går det gratis buss hver time så en kan selv velge distanse,
III
"God morgen" (med et lett trykk på m'en). En dansk
kvinne med et åpent vennlig ansikt hilste. Hun kommer syklende fra landsbyen på
Strynø i sine lette sommer-gevanter ned mot havnen der vi ligger. Jeg hilser tilbake. Jeg er på vei til "Købmannen" på sykkel for å handle rundstykker til frokost. Kl er 5 på åtte på morgenen.
Det siste døgnet har vært med sol og vindstille. Vi har vært her siden torsdag.
På veien tilbake til havnen møter jeg henne igjen. Vi hilser igjen. Hun har
vært og tatt sitt morgenbad.
Slik er det ofte disse dagene på "øene"i det Sydfynske øhav. Blide,
hyggelige dansker som kommer oss vennlige i møte.
IV
Benkene langs Broveien.
Mellom havnen og Kjøpmannen på øya, står to benker - "Alfreds bænk og Eriks bænk på Brovejen, som er rare hvilesteder på vej fra og til havnen".
På den ene står det
Alfred
og står ganske så midtveis mellom havnen og Købmannen og kroa der hvor veiene stråler ut i ulike retninger.
På den andre benken står det:
Begge benkene står på skyggesiden under noen lindetrær. Det er en god plass for å sitte ned i sommervarmen. Jeg sitter og lurer på hvem disse mennene var. På navnplaketten til Erik er det gravert inn symbolet for kommunismen.
Jeg leker videre i min fantasi.
Alfred var en rolig og reflekterende kar. Her kunne han sitte på ettermiddagene og hilse pendlerne fra Rudkøping og tilreisende velkommen, Av og til satte de seg ned å fortalte om «nytt fra byen» eller de ville bare slå av en prat. Erik med hunden Balder så med minsunnelse på Alfreds sin benk. En slik benk vil han også skjenke øysamfunnet. Erik var en mann som tok plass og ville forkynne sitt budskap. Han har med seg sin hund Balder. Han krever å ha sin benk nærmere havnen. Dette for å fange pendlerne og de tilreisende før Alfred er hans baktanke.
Her kan du lese om Strynø og barndommens land.
https://strynoe.dk/oplev-stryno/historierfrastrynoe/280
V
Siste kvelden på Strynø tok jeg en liten kveldstur med sykkelen. Det var også den siste kvelden før vi dro over til Rudkøping for å være klare for fotballkamp og og hjemreise. Solen er i ferd med å gå ned. Ved kirken er det stille og fredlig. I det jeg åpner porten, hører jeg stille, kontemplativ orgelmusikk. Det er ingen lys på i kirken. Jeg går inn på kirkegården og rundt kirken og kjenner etter om noen av dørene kunne være åpne mens musikken spiller. De er låst. Hvem spiller?- litt mystisk det hele.
