"God dag mitt navn er Lehmoinen"
Prolog
Jeg sitter her i hagen den siste dagen i mai. Det er et godt vær denne dagen. Fruen er på besøk hos en slektning. Fra naboene hører jeg ungene koser seg i sine badebasseng, på trampolinene eller leker sine små rolleleker. Rundt meg flakser småfuglene – årets kull av pilfink, kjøttmeis, blåmeis, rødstrupe og andre. Småfuglene er som barna, uredde, nysgjerrige og «tett på». Her om dagen sto jeg lenge og «snakket med»en voksen trost som satt på plenen rett over gjerdet hos naboen. Jeg antar at den har tilhold i nærheten og at det er den som synger så vakkert om kvelden sittende på mønet hos oss eller hos naboen
bildet
hpå plenen hos nmeSkjæra er innom for en dukkert i fuglebadet. Humla finner mat i Rododendronblomstene. Jeg tenker på samtalen jeg hadde sist uke.
Det var jeg ////som sa «mitt navn er Lehmoinen. Jeg var på foredrag med Rolf Olsen på frivillighetssentralen som skulle fortelle fra Finnskogen. Jeg fortalte at jeg var av finnskogslekt på morssiden. Han spurte om mitt skogfinske opphav og jeg sa Lehmoinen. Han presenterte seg også som Lehmoinen og vi fant ut at vi "er i slekt".
Rolf Fortalte om Henrik Lehmoinen som kom til Løvhaugen på slutten av 1600-tallet. Dette vekket min nysgjerrighet om morsslekta på Finnskogen på nytt. Tenk om det virkelig var slik at mormors slekt også stammet fra Lauvhaugen? Morfars slekt Räsainen er jo her fra. Jeg så for meg hvordan begge slektsgrenene hadde vandret videre nordover fra Lauvhaugen; morfars slekt til Fallet og så til Bograngen, mens mormors slekt dro videre til Medskogen og Järpliden.
Kart ?….
//////
men latt oss ta det fra begynnelsen
Savolaks hvorfor rømte
reisen over
Lehmoinen opprinnelse
Svenskekongen krav ref Østberg
johula
en kveld kommer vandrende
han blir her et år og bodde jobbet med ryddii g av mark ved bruk av svedje
speidere det karakterisriske terrenget
Foreløpig er Juhula en men ble utvidet til en skikkelig storgård i 1750. slik jeg opplevde den nesten 200 år senere
Henrik Lehmionen
kom
Henrik presenterte seg neppe med «Goddag mitt navn er Lehmoinen» når han en sjelden gang var nede i bygda. Hva han hadde å gjøre der? Kan være at han måtte ha mer salt til viltet de har felt i disse skogene – skjønt en krambod var det nok på Lauvhaugen hvor det bodde 2-300 mennesker slik som i Possåsen. Finnskogingen er ganske taus når de en sjelden gang kom til bygda. De visste godt at bygdefolket var utrygge på skogfinnene med sitt fremmede språk, sine skikker, trolldom og overtro og svedjebrening. Mange bønder var også sinte på skogfinnen og ville ha de bort fra skogene hvor enkelte hadde sætre og som de brukte for matauk gjennom jakt, fiske og sanking av bær; eller trengte tømmer til reparasjon eller utvidelse av bruket. Skogen var ennå ikke økonomisk interessant i Solør, og brukene var rene naturalhusholdninger.
Hvordan var det på Lauvhaugen på tidlig 1700- tallet. Hvordan var husene, hvilke vekster vokste her - neppe rododendron. Hva gjorde barna? Jeg håper å komme tilbake til noe av dette.
II Lauvhaugen
Hvordan er det på Lauvhugen da Henrik kommer vandrende hit på slutten av 1600-tallet? Av kartet tegnet 100 år senere ser vi at det er 3 store finnegårder her
Pekkola, Pakkola og Rantala eller Raitila(?)
Kanskje var et eller to av finnetunene under oppføring og utvidelse, plass til både store familier og «løsfinner» som vandret i skogene på jakt etter arbeid og mat.
Jeg ser for meg Juhola som jeg besøkte i slutten av juni i -22. Kanskje var Henrik Lehmoinen innom denne plassen på vei til Lauvhaugen og hjalp til med svedjebruk og rydding av innmark.
( det er å anta at det sto et mindre finnebruk her i den flotte sørvendte bakken, før gården ble ryddet omkring 1740). Mellom Juhola og Lauvhaugen er det drøye 15 km å gå mot riksgrensen og Lauvhaugen i øst.
Ved å lese om bebyggelsen ved Juhola får vi en forestilling om hvordan det ser ut på Lauvhaguen.
Gårdsbyggnaderna ligger grupperad kring gårdstunet och omfattar ett bostadshus med rökstuga i väster, sammanbyggd med svenskstuga i öster. Rökstugan, som enligt uppgift är byggd på 1740-talet och idag den största bevarade på ursprunglig plats, innehåller en traditionell finsk rökugn där röken fritt sökte sig ut i rummet och samlades upp under taket. I svenskstugan sker uppvärmningen med en kamin på sedvanligt svenskt vis.
Kring tunet finns bland annat en ekonomibyggnad från 1775 innehållande ladugård, loge och stall, två loftbodar från ca 1750 och 1801, ett separat kokhus samt rökbastu. Delar av bebyggelsen har moderniserats under 1920-talet med nya takmaterial och falurödfärg.
Förutom en stor mängd ängslador och ytterligare fähus har till gården också hört smedja och vattendriven kvarn men härav återstår nu enbart grundstenarna. På inägomarken som avgränsas av en trägärdsgård dominerar de forna ängsytorna med insprängda oregelbundna åkerpartier och olika landskapselement som stenmurar, odlingsrösen och fägata. De botaniska värdena är begränsade men bland hävdgynnade arter märks pillerstarr, blekstarr, ängsskallra, ängsvädd, ängsfryle och liten blåklocka
https://www.lansstyrelsen.se/varmland/besoksmal/kulturmiljoer/juhola-finngard.html
Kanskje tok han liten stopp på den hvite steien på Mattila. Den gir hel og lykke for den som stopper opp og klyver opp på steinen og tenker gjennom livet som var og reflekterer over livet som skal komme.
Bilde hvite steinen
Både voksne og barn og finner på jobbsøk måtte gjøre sin skjerv. I store flokker dro de ut på myrene for å slå myrgras - fôr til dyra. Dette skremte nok også bygdefolket som hadde sine nødvendige ærender i skogen.
"De bega seg seg langt av sted i store arbeidslag av både finner på jobbsøk og fasteboende finner. Kvinner og menn, men neversko på føttene og neversekk på ryggen. Sekken var full av mel, poteter, lefser og faltbrød. Kvinnene med rive på ryggen, mennene med ljåen. Vel fremme skulle de de stå i den våte myra - lange dager og skjære gress. Så tørket de seg i en nyingskoie der ovnen brant. Så videre til neste myr, etter å ha hengt gresset til tørk på en stakk og dekket titl med bark. Der sto stakken til finnene kom tilbake vinterstid, med hest å slede, for å hente vinterfôret.
Dette må ha vært livet til Henrik Lehmoinen...." 1)
Samtidig ryddet de nok jorda; slik som på Juhola. For å kunne bo i Norge måtte de slutte med svedjebruket og bosette seg fast. Slik hadde myndighetene bedre kontroll på skogfinnene og fikk samtidig inn skatteinntekter.
b. Slekt , giftemål og slektsnavn