Hvem gjemmer seg der ute?

Vi har  alle noe vi bærer på

Hun viste meg veien til Livet

Morgenstund i naustet

Jeg sitter her og nyter Morgenstunden.

Svalene som kommer ut fra sine tilholdssteder under taksteinene på naustet.

Linerlene som med sine "kvirrevipp" og dansende flukt har noe å gjøre under brygga- eller bor de der?

Endene med sin ungeflokk tar en morgenvask der ute.

Lengre ute begynner måkene å komme på vingene. I rolig flukt ser det ut til at noen drar på morgenbesøk til de som har tilhold på de andre holmene.

Vipeflokken som haster forbi med sine karakteristiske rop - klare for en ny dag.
Tidlig i morges var hegren innom - den fløy da jeg dukket opp.

Jeg sitter og observerer måken der ute på holmen - det ser ut til at den har sitt tilhold her. Er det måkemoren som jeg observerte ifjor på samme sted? Hun fostret opp sitt avkom alene. Maken hadde omkommet antok jeg da ut fra funnet av en død måke i den lille bukten under Finnborg.

Nå sitter jeg her og tenker på min mor. På de drømmene og målene hun ikke fikk realisert. Hun var hjemmeværende husmor.

Jeg tenker på Per lagerkvist og oppvekst skildret gjennom Gjest hos virkeligheten. Han hadde en trygg oppvekst med en mor som var nær og trygg i sitt virke. 6 søsken og besteforeldre særlig en mormor.

Jeg møtte aldri min mormor, men hun tok godt hånd sin datter- min mor. Min mor tok godt om av meg. Vi var en barneflokk på tre med mor og far. Jeg var som barn en grubler og mitt standard uttrykk var "hvorfor det?".

Jeg tenker på min kone. Vokst opp i en søskenflokk på 5. Hun har vist meg veien til livet.