Av og til bør en stoppe opp

Det er ikke alltid en har kontroll på egen kropp; slik denne gangen. Situasjonen hindrer meg og tar krefter fra arbeidet med forberedelsene til- og kanskje gjennomføringen av fototreffet/»utstillingen» som er annonsert. Jeg velger derfor for å avlyse treffet med et lite spørsmål bak. Det kan jo være at formen kommer på plass i tide.

Hvis det er interesse for fototreffet 15. mai, så ta kontakt på epost eller med mobil. Det hadde vært hyggelig å samle en mindre gruppe fotoentusiaster - både nye og erfarne, for samtaler omkring fotograferingens og fotografiets mysterier.

(Jeg trøster meg med at situasjonen jeg opplever, rammer både unge og oss som er eldre og som oftest går over av seg selv.)

Gjennom samtaler med min tante sist uke, fikk jeg ytterligere innsikt i min egen barndom. Hvem var disse voksne menneskene vi besøkte og som kom på besøk. Ingen sensasjonelle historier eller kjente personer, men små historier og jeg fikk bekreftet mine opplevelser(følelser) av de menneskene jeg husker. En fascinerende liten psykologisk reise; flere biter falt på plass etter besøket kjente jeg på, da jeg stoppet opp. 

Hvordan det går med fotograferingen dagene utover har jeg ennå ikke fått testet ut; jeg får følge min egen ledetrå

«det er mye å oppleve i nærmiljøet bare vi bruker tid og jobber med å ankre følelser med synsinntrykk og opplevelser».

Dette sammen med mitt slektsprosjekt, er litt i trå med tekningen til den romerske keiseren og filosofen Marcus Aurelius, slår det meg. 

Søndag hadde vi avskjedslunch med Ambrosiabrød1)  med vår flerårige leieboer. Han fortalte med innlevelse hvordan Marcus Aurelius og boken «Til meg selv» hadde ledet han gjennom doktorgradsarbeidet. Nå reiser han tilbake til sitt hjemland langt mot øst.

1)Ambrosia er i den greske mytologien gudenes mat som sammen med deres drikke, nektar gav dem udødlighet og evig ungdom.(SNL)

Her følger noen små utdrag fra boken(fra Ark's omtale av boken):

- Hvis du ikke bruker tiden til å vinne klarhet, vil den gå bort fra deg; du vil selv gå bort, og det vil aldri bli deg mulig.

- Ingen mister noe annet liv enn det han lever, og ingen lever noe annet liv enn det han mister.

- Det er ikke lov å erstatte det gode i deg, din fornuft og din følelse for dine medmennesker, med noe helt utenforliggende, for eksempel hyllest fra massene, embeder, rikdom, nytelser.

- Konsentrer din tanke om det, at hvert menneske lever bare et øyeblikk, dette flyktige sekund. Alt det andre har han gjennomlevd, eller det ligger i det skjulte. En kort tid har hvert menneske å leve, en liten krok på jorden er hans gjemsted.

Noen råd som er verd å ta med seg inn i våren.