God dag mitt navn er Lehmoinen

Det kan være Henrik Lehmoinen hilser på liljekonvallene og de andre blomstene på sin vei fra Juhola ved Mattila, til Løvhaugen i bakkene opp til Abbortjänsberg. Henrik er på vei til Løvhaugen for å søke arbeid.

Finnskogingen har et tett og nært forhold til naturen. Jeg kan kjenne meg igjen- må alltid oppsøke en kolle eller et utsiktspunkt, liker å utforske nye stier og hevder at jeg har et innebygd kompass og ikke minst kjenner jeg på gleden når jeg ser en lysning i skogen. Aller best trives jeg i den lyse furu- og blandingskogen. Kanskje stopper Henrik opp ved en vannputt og ser på rompetrollene som tar sine åndedrag i vannflaten og snart skal bli opphav til mangt et eventyr, trolldom og sagn.

Denne uka jobber jeg med to temaer samtidig- de smelter sammen. Menneskets forhold til naturen («Tenk om» ref forrige blogg) og historien om Henrik Lehmoinen. 

Det er travle dager så jeg får se hva jeg rekker å presentere i løpet av uka.