Hvor har jeg vært
Når jeg kommer fra mine turer i Solør og på Finnskogen i forbindelse med mitt arbeide med slektshistorien, får jeg av og til spørsmål hvor slekta kommer fra. Jeg svarer som regel Åsnes og Åsnes Finnskog. Men dette er svært upresist. Farslekta er fra Åsnes og Våler, mors slekt kommer fra Värmland og Finnskogen i Sverige. Det har til nylig vært vanskelig å vise til ett kart over dette «slektsområdet». Takket være Norgeskart.no, en Ipad og ny funksjonalitet i Photoshop kan jeg nå presentere et kart hvor jeg kan tydeliggjøre de steder slekta har hatt tilhold. Kartet viser i rødt de steder jeg har besøkt og som har en relasjon til slekta de siste drøye 200 år og i tilfelle Løvhaugen enda lenger tilbake. (Stedspunktene er til høyre for navnet).
Kartet viser slektas bosetninger på flatbygdene og i skogkanten i Åsnes og Våler, og på finnskogen. Kartet viser et folk på vandring.
Reiser du inn i dette landskapet fra sør møter du et landskap med en bred dalfylling(langs Glomma) dominert av flate elvesletter, løsmasser og terrasser av sand og silt avsatt etter istiden. Glomma har gjennom årtusener gravd seg ned i tykke sedimenter, flyttet på elveleier og skapt et flatt, relativt fruktbart jordbrukslandskap. Terrasseflaten med Flisa sentrum og ned bakken ned til togstasjonen er et eksempel.
Fra Flisa tettsted og nordover er det de gamle havsetningene og elva Flisa som preget landskapet. Slettene sørvestover fra Østby gård mot Kjellmyra og jordene som en gang tilhørte Sønsterud er eksempel på dette.
Omgitt av dette jordbrukslandskapet ser vi de skogrike åsene i Solør, med Finnskogen i nord og øst.
Dette landskapet er annerledes. Tørre furumoer, granskog, myrer og innsjøer. Av og til åpner det seg en lysning i skogen som i Posåsen med Juvbergshetta ragende opp lenger nord.
Landskapet ble formet under istiden, da innlandsisen formet grunnfjellet på ulikt vis. Som resultat ser vi et berg- og dallandskap med et utall myrer og innsjøer og innemellom tynne moreneavsetninger med næringsfattig torvjord – et landskap som ga grobunn for en annen type jordbruk - svedjebruk.
En ting er å få oversikt over bosteder, navn, familierelasjoner, fødsels- og dødsdatoer, og fødesteder. Ved å oppsøke disse stedene, se landskapene og kjenne på stemningene der, har jeg kunnet gå inn i mine foreldres og «forfedres» tid. Jeg har også blitt kjent med nye steder, nye slektninger og fått nye venner. Jeg har møtt mennesker som kunne fortelle om stedene, om mine foreldre og deres nærmeste og gi liv til slektshistorien. Gjennom skriftlige kilder har jeg ytterligere kunne beskrive og forstå deres samtid.
Vi bærer med oss mye av «historien» til de som var før oss. Vi er preget av våre foreldre og de igjen er preget av sin tid. Èn ting er den nære familie, men vi er alle også preget av mennesker som har stått oss nære eller på annen måte har satt spor i oss. Vi er alle «befolket» som en psykolog sa til meg engang.
Gjennom gamle fotografier, filmer og ved bruk av eget fotoapparat har jeg forsøkt å formidle noe av det jeg har sett og opplevd; enten konkret; eller indirekte som gjennom den kollektive fotoutstillingen Spor.
Slektshistorie innbefatter også kulturell historie og tilhørighet, tro og tradisjoner, «overtro» og mystikk, bevisste og ubevisste knytninger. Jeg har valgt å innlemme min mormors og morfars «slektshistorier» i min fortelling. Slektene Lehmoinen og Räsäinen har bodd på «finnskogen» i generasjoner.
Det er en overdrivelse å kalle dette slektshistorie, men i et forsøk på å sette meg inn i skogfinnenes dramatiske bakgrunn og livet de hadde på finnskogen, kan det være jeg bruker disse slektsnavnene og andre finske navn knyttet til disse; som «bærere» i min fortelling.
Mitt utgangspunkt er Henrik Lehmoinen, født i Skallbãcken omkring 1670 og døde 1740 på Lauvhaugen. Han var gift med Karin Tomassdatter Räsäinen født på Pekola. Lauvhugen i 1665 og døde i 1720. De etterlot seg barn med flere av de samme fornavn som jeg kan finne i slektstreet som viser slekta på min mors side.
Historien om Henrik Lehmoinen kommer jeg tilbake til neste uke. Denne og andre historier fra finnskogen vil ligge under «livet i Finnskogerna» innunder "glimt fra slekta.