Vi er alle KI-modifiserte - "varig lykke"

Jeg måtte "krype til korset" sist uke. Jeg må legge min 8 år gamle mobiltelefon i skuffen (kan jo bruke den på deltid til fjernstyring av mine kameraer når vinkelen blir for lav og kroppen er for stiv, eller hånden for skjelven).
Den gamle, med en batterilevetid på knapt en dag - ofte vil den ikke slippe meg inn i bilen. Aksepterer heller ikke ny versjon av en handle-app slik at jeg kunne "spare" noen kroner.
Butikken annonserte
med «Black Week for VIP kunder» oppdaget jeg, da vi var der i et annet
ærend. Jeg en VIP-kunde?
jeg satt meg ned for å bli kjent med den nye – den kan gjøre meg kreativ» forteller den. Jeg ble uvel. Litt senere - «du kan bli mer kreativ», og jeg ble mer uvel.
Ta bort den kreative prosessen? - fra en idè ramler inn, at den vokser i ulike retninger; jeg må legge til og trekke fra. Vurdere bruken av og betydningen av ordene i kontekst; moderne eller gammeldags språk, kompliserende eller enkelt og rett fram. Vurdere rekkefølge av resonnement. Strukturere ideer som kanskje faller på plass i løpet av natten eller en tidlig morgenstund - vet ofte ikke hva neste ukes innslag eller kapittel skal være. «Tør jeg skrive eller publisere dette for alle dere som følger meg og jeg ikke vet hvem er? Tørr jeg publisere 'dona eis requim ' som står annonsert? Hva er bra nok?
Vurdere og planlegge hvilke fotografier jeg skal ta eller benytte. Komme for sent til den gylne timen før soloppgang over et tjern i Nordmarka som for noen år siden, men gjøre det beste ut av det.
Fotografering som andre ganger er et blinkskudd på første forsøk.
På den andre siden – inspirasjon. Skal jeg få den, finne den eller skal lete etter den? Det siste foretrekker jeg. Ikke lete intenst som i leken «tampen brenner», men kjenne etter, søke åpent –
"Lägg märke till det osynliga – blunda och se!"
Som fotografen Christer Strömholm en gang sa.
Det er skremmende hvordan den nye telefonen kan gjøre meg "mer kreativ". Det er tankens åpenhet, kraft og innfall som gjør meg godt!
Led meg ikke inn i fristelse! La min kreative sjel leve!

«Varig lykke»
"Varig lykke" hilser vi og hever våre akevittglass med glimt i øye.
Vi var knapt 18 og noen sågar yngre. Vi har julebord på Tostrupkjelleren og
fått tilgang til det aller helligste; rommet hvor Christian Krogh holdt til med
sine kumpaner. "Hold an" het rommet. Når festen ble for beleven, ropte
Christian Krogh- "Hold an"!
Christian Krohg (1852- -1925) var en av Norges viktigste kunstnere i halvt århundre, og jobbet både som maler, forfatter og journalist og var i tillegg jurist. Kristiania-bohemen var hans kumpaner – i ordets opprinnelige betydning.
Jeg blir trist og lei meg når jeg møter unge, normale kvinner som sminker seg
til det ukjennelige istedenfor å bruke tid på å framheve sin egen sjarme og
personlighet gjennom møter med folk de stoler på. Det samme med gutta, de
pumper ikke jern for å få en funksjonell og utholdende kropp, Noen går sågar
løs på sine kinnben med hammer for å se kulere ut.
- i stor grad med inspirasjon fra de sosiale plattformer.
«Varig lykke» hilser de unge – «Hold an» sier de gamle
Algoritmene styrer oss alle i den samme retning
- Musikk strømmetjenestene - hvorfor bruker jeg ikke platespilleren og CD-spilleren vi tross alt har og støtter opp om de musikerne jeg faktisk liker og de nye jeg hører om?
- Film og video tjenestene «vil du ser mer av det samme»
- Dra dit hvor alle andre drar
- Den massive «personlige genererte» markedsføringen og påvirkningen fra folk som ikke vil vårt beste
- Les det som alle andre leser – dropp å gå på biblioteket og fortell fagfolk hva du kan tenke deg å lese
- De sosiale plattformene med algoritmer som styrer oss i retning av konfrontasjon og uenighet i istedenfor dialog og refleksjon – «Jeg foretrekker «å lese mer av det samme».
- «Milliarder av avspillinger på Spotify» - hvem har fortjent det? I stedet lytte til andre, bedre artister
«Varig lykke» hilser de unge – «Hold an» sier de kloke.
Til informasjon
På min
hjemmeside er fotografiene mine egne, mine ideer og plott skrevet med egne ord.
det hender jeg må søke fakta når jeg forteller om virkeligheten, men da er det mot
etterrettelige kilder.
I «Livet på Finnskogerna» beveger
jeg meg mellom fiksjon og virkelighet. Plottene og ideene er mine, fotografiene
er mine egne tatt på Finnskogen der hvor Speideren og broren befinner seg.
Gjennom fotografiene og redigeringen og videre transformeringen i AI Photoshop går jeg sammen med Speideren og broren inn i deres historie.
Neste kapittel skal hete «Oppbruddet» – tror jeg.
«Jeg holder stand og gjør så godt jeg kan", sier den gamle
«Når jeg skaper så skapes jeg» - sier
jeg
